Forsvarsløftet

Mandag 7/4-25 hadde vi besøk av kommandør Casper Erichsen. Erichsen jobberr i Forsvarsdepartementet, og har ansvar for personell- og kompetansepolitikk. Temaet for kvelden var 'Forsvarsløftet – langtidsplan for forsvarssektoren.'

Erichsen er født og oppvokst i Sør-Odal, og bor på Skarnes. Han var tidlig interessert i Forsvaret, og søkte seg inn på nærmeste befalsskole på Trandum – men endte opp på Sjøkrigsskolen med utdanning i økonomi og innkjøp (intendantur) og i Sjøforsvaret. Han har hatt sjøtjeneste på bl.a. MTB og KV (kystvaktskipet) Svalbard. Han har gått lederkurs med bl.a. temaet transatlantiske forbindelser. Han har 30 år i uniform, de 5 siste årene i Forsvarsdepartementet.

Forsvarsløftet har en dobbel betydning: Et løft og et løfte. Langtidsplanen strekker seg over 12 år.

Forsvarspolitikken tar utgangspunkt i det eksisterende  forsvaret, og skal få det til å fungere. Dernest skal en satse på fornying av forsvaret. Det skal investeres 1635 milliarder over 12 år. Det er viktig å huske at Norge er en sjøfartsnasjon, omgitt av mye hav, noe kartet under viser. Vi ser Norge fra en uvanlig vinkel, nemlig fra Nordpolen. Da ser en hvor mye hav det er, og dybdene er antydet, Barentshavet er forholdsvis grunt, ca. 600 m., mens lenger mot vest er rundt 5000 m. dypt. Der kan ubåter stikke seg vekk. Norge har verdens nest lengste kyst om vi regner med alle øyene.

Noen viktige historiske hendelser: 1989, murens fall og Sovjetunionens oppløsning i slutten av 1991, gradvis nedbygging av Forsvaret; 11/9-2001 terrorangrepet på USA, omlegging av Forsvaret til mindre, mobile enheter, utenlandsoperasjonene; 24/2-2022, vendepunkt med storkrigen mot Ukraina. Fra da av investeres det mer i Forsvaret.

Vi står i dag i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon, i og med Russlands krig mot Ukraina, krigen mellom Israel og Hamas, uroen i Libanon og borgerkrigen i Syria – og utviklngen i Kina. Vi kan også nevne cyberangrep og hybrid krigføring, bl.a. kutting av sjøkabler. Hovedelement i vårt forsvar: 1) Forhindre et væpnet angrep. 2) Fremme og ivareta norske interesser.

Erichsen understreker at USA står ved sine sikkerhetsgarantier, og det militære samarbeidet er utmerket.

To hovedspor i løftet:

1. Få det vi har til å fungere, f.eks skaffe nok ammunisjon.
2. Nye satsinger:
   • Fornyng av Sjøforsvaret: Ny fregatter, nye ubåter, 15 nye småfartøyer og 10 havgående.
   • Nye våpen til hæren, bl.a. innkjøp av nye stridsvogner, droner – også langtrekkende. Nå har vi bare en brigade, på det meste hadde vi 13 moiliseringsbrigader og 350.000 mann. 70.000 i dag. Nå er planen en ny brigade i sør, i tillegg til Finnmarksbrigaden. En brigade er ca. 5000 personer. Til sammenligning: Ukraina har 100 brigader.
   • Luftforsvaret: Nå er alle F-35 på plass. Mer luftvern, og flere langtrekkende presisjonsvåpen,  satelitter. 
   • Heimevernet: Ca. 40.500 personer i dag, skal opp i 45.000 med en økende profersjonalisering og mer høyteknologi.

Årskullene ligger nå på ca. 60.000. Av disse inkalles ca. 23.000, ca. 10.000 tas ut som stridsdyktige.

Vil planen stå seg over tid? Det er snakk om en høy investeringstakt, og forsvarsmateriellet er blitt omtrent dobbelt så dyrt. Norge er nå snart oppe på et forsvarsbudsjett som utgjør 3% av BNP. 

Sivilforsvaret er en del av totalforsvaret, og er planlagt økt fra 8.000 til 12.000 personer.

Takk til Casper Erichsen for et informativt og engasjerende foredrag.